Med nattkikkert på måneskinnstur

Skal vi kjøre oss en tur. Spurte han. Klokka var sent, det var vinter og det var mørkt. Vi var fortsatt nye for hverandre.

Vi reiste ut. Opp i skogen. Det er rart hvor godt en merker nærværet av en annen i en mørklagt bil på en øde skogsvei.

Fantasien løper løpsk et øyeblikk. Er han slem kan han gjøre hva han vil her ute. Men blir like fort glemt som det kom, i det han stopper bilen på ei lita slette. Nedenfor oss skinner månen over et åpent område. Han lener seg over mot meg. Jeg kjenner varmen hans. Det sitrer i meg. Han er nær uten å være nær meg.

Vil du prøve denne? Sier han og gir meg nattkikkerten. Han kjører ned vinduet. Det er helt stille. Motoren er av. De pleier å gå langs skogkanten der nede, sier han. Jeg tar kikkerten og ser. Han lener seg over og gir meg et raskt kyss på kinnet.

Jeg tror kanskje han kapret meg der… I stillheten. I spenningen. I måneskinnet.

3
 
 
 
 
avatar

About Luringen

Østlandsjente med to tenåringsdøtre og et hjem fylt med glede, marsvin og ikke minst hybelkaniner. Blogger humoristisk om alle episoder som rammer ei rimelig distrè dame...
Humor , , , , ,

12 comments


  1. Fint Luringen. Pirrende :-)





  2. Så, du hadde altså noen i kikkerten 😉





  3. avatar eMTe

    Nydelig.





  4. Nattkikkert eller nattkikker?





  5. Fin og stemningsfull historie Luringen :)





Leave a Reply